Administrator innlogging
English
Svenska
Dansk
Nederlands
Informasjonskapsler
Portal
Tenn et lys
Kari Hagen
- 10.04.1939 - 17.01.2026
Vår snille og omsorgsfulle mamma, svigermor, bestemor, oldemor, søster, svigerinne og tante
Mamma, Kari Hagen, jobbet i postverket, praktisk talt i hele sitt yrkesaktive liv. Mange kjenner henne som poststyrer i Hobøl, den gang man kunne få hjelp til alt fra frimerker og portotakster til sparing og pengeoverføringer. Det var da man kunne sende kort til «Onkel Truls, 1827 Hobøl». Mamma vokste opp sammen med pappa Torbjørn Berg, mamma Inger og lillesøster Gro på småbruket Bilidt, rett ved Hobøl Kirke. Under krigens og etterkrigstidens trange kår var gårdsbruket et samlingssted for familien. I tenårene ble jordbærplukking og -salg en av mammas oppgaver. Mamma og pappa Ivar bygde hus i Hobøl, der de senere åpnet nytt postkontor. Selv om mamma var i full jobb, var det ikke grenser for hva mamma fikk tid til. Hun var en foregangskvinne i et ansvarsfullt lederyrke, samtidig var hun husmor og mamma. Utrolig nok hadde døgnet flere timer og da viste mamma sin kreative side. Hun malte på porselen, sydde lappeteknikk og bakte gjerne en ny kake som ren avslapning. Hun diktet sanger, lagde limericks og til oss barna diktet hun og fortalte eventyr. Det gikk i tante Glemsom og Pippi, historiene ble diktet der og da, noe vi barn og barnebarn er overbevist om at kunne blitt barneboksuksesser. Gode barndomsminner fra sommerferieturer med gode venner i campingvogn. Senere kjøpte mamma og pappa hytte ved Lysern, et fristed og samlingssted. Etter at pappa døde i 2013 flyttet mamma til leilighet på Knapstad, ikke lenge etter fikk hun Parkinson.
Ikke mange har sett mamma irritert eller sint, hun var alltid positiv, snill og omsorgsfull. Det er rart hvordan hun som jobbet så utrolig mye, allikevel alltid hadde tid til oss. Noe av det beste mamma visste var å samle familie og venner, enten det var hjemme eller på hytta. Selv på rommet på aldershjemmet ville hun at alle skulle samles og det lyktes hun med. De siste fire dagene satt vi rundt henne alle sammen, opptil 15 stykker rundt sengen hennes på Hobøl bo- og behandlingssenter. Selv om hun sov er vi overbeviste om at hun hørte oss snakke, le og gråte sammen.
Vår snille og omsorgsfulle mamma, svigermor, bestemor, oldemor, søster, svigerinne og tante
Mamma, Kari Hagen, jobbet i postverket, praktisk talt i hele sitt yrkesaktive liv. Mange kjenner henne som poststyrer i Hobøl, den gang man kunne få hjelp til alt fra frimerker og portotakster til sparing og pengeoverføringer. Det var da man kunne sende kort til «Onkel Truls, 1827 Hobøl». Mamma vokste opp sammen med pappa Torbjørn Berg, mamma Inger og lillesøster Gro på småbruket Bilidt, rett ved Hobøl Kirke. Under krigens og etterkrigstidens trange kår var gårdsbruket et samlingssted for familien. I tenårene ble jordbærplukking og -salg en av mammas oppgaver. Mamma og pappa Ivar bygde hus i Hobøl, der de senere åpnet nytt postkontor. Selv om mamma var i full jobb, var det ikke grenser for hva mamma fikk tid til. Hun var en foregangskvinne i et ansvarsfullt lederyrke, samtidig var hun husmor og mamma. Utrolig nok hadde døgnet flere timer og da viste mamma sin kreative side. Hun malte på porselen, sydde lappeteknikk og bakte gjerne en ny kake som ren avslapning. Hun diktet sanger, lagde limericks og til oss barna diktet hun og fortalte eventyr. Det gikk i tante Glemsom og Pippi, historiene ble diktet der og da, noe vi barn og barnebarn er overbevist om at kunne blitt barneboksuksesser. Gode barndomsminner fra sommerferieturer med gode venner i campingvogn. Senere kjøpte mamma og pappa hytte ved Lysern, et fristed og samlingssted. Etter at pappa døde i 2013 flyttet mamma til leilighet på Knapstad, ikke lenge etter fikk hun Parkinson.
Ikke mange har sett mamma irritert eller sint, hun var alltid positiv, snill og omsorgsfull. Det er rart hvordan hun som jobbet så utrolig mye, allikevel alltid hadde tid til oss. Noe av det beste mamma visste var å samle familie og venner, enten det var hjemme eller på hytta. Selv på rommet på aldershjemmet ville hun at alle skulle samles og det lyktes hun med. De siste fire dagene satt vi rundt henne alle sammen, opptil 15 stykker rundt sengen hennes på Hobøl bo- og behandlingssenter. Selv om hun sov er vi overbeviste om at hun hørte oss snakke, le og gråte sammen.
