Garder begravelsesbyrå

Garder begravelsesbyrå

MINNETALE Astrid ble født den 24. februar 1940, på kammerset hjemme på gården Botn i vakre Hafslo i Sogn og Fjordane, hvor hun vokste opp sammen med den to år eldre broren Kjell, og den seks år yngre søsteren Oddny. Foreldrene til Astrid var driftige folk, de drev kafé og pensjonat, holdt dyr, og faren kjørte også drosje og hadde en liten butikk. Det var med andre ord nok å ta seg til i oppveksten! En av opplevelsene Oddny husker godt, og som Astrid også gjerne fortalte om, var da faren deres, som var veldig opptatt av skøyteløperen Hjallis, etter OL i 1952 arrangerte skøyteløp på isen på Hafslo. Hjallis selv var med, og oppmøtet var så stort at man etter hvert måtte føyse folk av isen, fordi man var redd den skulle briste. Astrid og venninnen Aud fikk dele ut blomster til Hjallis, og det var en stor ære for jentene. I 1952 flyttet familien på fem til Østlandet, nærmere bestemt til Kråkstad, der de kjøpte og drev en landhandel, helt frem til farens død i 1966. Astrid begynte på Kråkstad skole i 1952, og gikk deretter realskolen og siden gymnaset ved Ski Høgere Allmennskole. Det var her hun traff Svein, som hun skulle gifte seg med tolv år senere. Etter fullført gymnas flyttet Astrid til en hybel på Tåsen, og begynte på treårig lærerstudium ved Sagene lærerskole. Sin første lærerjobb hadde hun på Åmot skole i Modum, før hun etter et års tid fikk seg jobb som lærer ved Nordby skole. Her jobbet hun i førti år, helt til hun gikk av med pensjon i 2005. Hun videreutdannet seg også til spesialpedagog. I 1964 var det altså inngått ekteskap mellom Astrid og Svein i Kråkstad kirke. Bryllupet sto den 8. august, en nydelig dag og solen strålte da de nygifte ble vinket av gårde på bryllupsreisebiltur blant annet til Lom. Astrid mente bestemt fra den dagen, at det alltid var fint vær på den åttende august. Astrid og Svein fikk tre barn, Kjersti i 1965, Nils Håkon i 1969, og Åse Marit i 1970. De forteller om en mor som både trøstet og bar, som var lite selvopptatt, men desto mer opptatt av barna og resten av storfamiliens liv og helse. Hun var varm og god og nær, og til tross for at hun arbeidet fulltid mesteparten av oppveksten deres, opplevde de henne som veldig tilstedeværende likevel, hun hadde tid til både matlaging, kveldskos, og hyggelige stunder både morgen og kveld. Astrid «strakk døgnet» og fikk tid til så mye – og hun tok vare på svigerforeldre, moren i Kråkstad og ikke minst barna. Hun var en organisator av rang, hun hadde full oversikt over bursdager, selskaper, ferieturer og mye mer. Hun var snill og omsorgsfull, og når det ble jobbet for fullt på jordene som tilhørte gården, sørget hun alltid for at det ble servert både lunsj og middag. Fordi mange hadde dårlig tid, hadde hun en svær, rød genser som hun hang ut på verandaen når det var mat, da visste alle på jordene omkring at nå kunne de stikke innom Astrid og få seg en matbit. Var det enda dårligere tid, ja, så ble mat og drikke fraktet ut på jordet og servert opp i traktor og skurtresker. Astrid kunne også være lur – hun tok førerkortet i hemmelighet siden Svein nok ikke syntes det var nødvendig at hun hadde det, og en dag på biltur med Svein lot hun det tilfeldigvis gli ut av lomma si så han fikk se det – en historie dere har ledd godt av i ettertid. I 1964 bygget Astrid og Svein hus på en tomt hos Astrids svigerforeldre i Nordby. Her bodde de til Astrid og Svein gikk hver til sitt i 1981. Astrid ble boende i Nordby til Nils kjøpte huset i 1989, da flyttet hun til Gamle Kroervei i Ås. Astrid var veldig glad i å være på hytta, og reiste dit så ofte hun kunne, til og med alene med to bleieunger mens Svein jobbet. Hytta lå i Valdres, og ble bygget i 1969, og var uten både strøm og innlagt vann. Men Astrid og barna stortrivdes likevel, og kunne fint være der så lenge som 3 uker, uten bil, og med 9 kilometer å gå til nærmeste butikk. Det heter seg at en gang Svein var noen dager forsinket til hytta, så var det omtrent kun bokstavkjeks igjen i skapene, men Astrid og ungene koste seg likevel! Her lærte ungene å gå på ski og bli glad i å være ute, og de gikk fjellturer. Hytta ble et samlingspunkt for hele storfamilien, og hun reiste også i senere år hit med både familie og venner, hun tok med seg barnebarna på tur dit, hun reiste med Oddny og hennes familie – eller hun dro alene sammen med elghunden Tinka. Oddny forteller også om en tett og nær relasjon til sin søster. Hun kunne komme til Astrid med alle problemer, og ble alltid tatt imot med mye omsorg, stor gjestfrihet, og god mat. De to har også reist på flere turer til utlandet sammen, blant annet til Solgården og Reuma-Sol. Et av minnene Oddny setter mest pris på, er hvordan det var for henne og ektemannen å komme til Astrid og familien på julaften før de selv fikk barn. Det var så flott å komme dit, Astrid var enestående gjestfri og det var så fantastisk å være der – de fikk servert nydelige middager, og hermetiserte pærer med krem til dessert, og det var stor stemning. Astrid var en fremragende husmor, hun vasket og laget mat, og lærte opp barna i huslige syssler også. I tillegg var hun så flink til å både sanke, safte og sylte, og hun utnyttet alle råvarer og ressurser til det fulle. Og dere barna ble tatt med på alt, kvernet elgkjøttdeig, plukket bær, stoppet strømper og laget mat. Siden har Astrids flokk vokst, og teller nå også fire barnebarn; Linn Katrine, Håkon Marius, Ida Marie og Fredrik, og tre oldebarn; Kaisa, Anniken og Amanda. Alle betydde mye for Astrid, og bestemor, mormor og oldemor har betydd mye for dem også. Både barn og barnebarn, og Oddny, har fått være med på turer med Astrid, alt fra 2 uker langs USAs østkyst, hurtigruta Bergen-Kirkenes tur-retur, Bergensbanen, fjellturer og toppturer, leir på Risøya og bilturer til Sørlandet. Sydenturer og Hafslo-besøk ble det også mange av, og fisking på Hafslovannet har blitt en kjær aktivitet for hele familien. Minnene fra disse turene med Astrid er mange og gode, og hun skal også ha mye av æren for at mange av dere har lært seg å bli glad i både fjellet og primitive forhold. Astrid hadde dessuten et stort nettverk, hun evnet å knytte seg til folk i mange sammenhenger. Det kom veldig tydelig fram for dere da hun knuste ankelen på skitur med en venninne, og du Kjersti kom inn til henne i et hus fullt av blomster. Hun var aktiv i menigheten, og hadde også mange gode lærerkolleager som hun hadde tett kontakt med. Det må nevnes at Astrid også var veldig aktiv i kirkesammenheng her i Ås og i Nordby. Hun var ivrig med i både menighetens aktiviteter, menighetsrådet, menighetsbladet, bønnegruppe og misjonsforening, og i konfirmantundervisningen. Ikke minst var hun med og grunnla Tro og Lys her i området, et fellesskap som er tilrettelagt for mennesker med ulike funksjonsvariasjoner, og bidro mye inn i dette arbeidet. I 2007 flyttet Astrid til Rådhusplassen, hvor hun bodde frem til juli i år. Helsa gjorde at hun de siste årene måtte ha hjemmesykepleie, og etter hvert rullerende opphold på Moer sykehjem. Den 22. juli kom hun dit for siste gang, og ble boende her inntil hun døde på Moer den 12. september, 86 år gammel.