Kjære, vakre mamman vår!
Det er så rart at du nå er borte, savnet er stort! Du var ei fantastisk flott mamma på alle måter. Ingen var større myrsnipe enn du, ingen var mer omsorgsfull enn du! Vi har ofte snakket om da vi var syke som små, det være seg omgangssyke, influensa eller annet. Da fikk vi brus og noe godt å spise! Du våket over oss, vekket oss for å sjekke feber og bøye nakke, du skiftet på både senga og oss om vi var klamme av svette. Du har vært en utrolig sterk kvinne. Du tok lærerskolen med to, til dels viltre små barn, Du skjøttet hus og heim, du sydde klær til alle, du plantefarget garn, vevde åklær og matter, du sydde gardiner og puter. Du lagde mat, bakte, syltet og saftet, var opptatt av hagestell. Du var også politisk bevisst og var med å starte Bjugn SV, du var opptatt av kvinnesak og hadde studiesirkler. Og du var helt enormt flink til å holde kontakt med venner og familie. Alt mens du også samtidig strevde med helsa, og det ble etter hvert konstatert at du hadde MS. Du elsket å lage til flotte selskap sammen med pappa, mannen du hadde et lidenskapelig og vakkert forhold til helt til pappa gikk bort for litt over sju år siden. Da ble det merkbart hvor langt framtreden demens du hadde, og du fikk plass på Moertunet. Her hadde du to flotte, gode og rike år før du fikk større behov for pleie. I nesten fem år har du vært på Moer sykehjem, og her har du fått god pleie hele tiden. Natt til 18. april sovnet du stille inn.
En inderlig takk for all din godhet og omsorg, kjære mamman vår!