På slutten av 60-tallet var jeg elev på gullsmedlinjen ved det som den gang het Oslo Yrkesskole, på Elvebakken. Selv om det er over 50 år siden minnes jeg godt våre to lærere som var Thor og Juul Felin. På den tiden husker jeg vi hadde mange diskusjoner i klassen om krigen i Vietnam, Juul lot seg rive med, mens Thor alltid var den rolige, sindige og omsorgsfulle.
Tidlig torsdag morgen 11. mai (Norsk tid) dro min elskede far (Thor Neverlund) hjem til Herren - Han var 96 år.
Hans sinn var klart, men kroppen sviktet. Tiltross levde han på egen hånd til bare for omtrent to uker siden.
I løpet av de siste timene hans, så vi ham og vår familie i Norge på sykehuset via FaceTime. Ben sov over med ham igjennom natten og i de tidlige timene av morgenen rundt klokken fire ble han ønsket velkommen hjem av sin Frelser. Jeg blir påminnet om skriften; Salme 116: 15: Den helliges død er dyrebar i Herrens øyne.
Min far var en pioner innen evangelistarbeidet og begynte søndagsskole og menighetsvirksomhet på Lambertseter når vi flyttet dit da jeg bare var en liten jente. Han var en fin far, med min mor som fikk reise hjem i 1970, og de etterlot oss en stor arv som alltid lever videre med oss.
Siste gang jeg så ham i Norge var i november 2018, hvor vi begge hadde en følelse av at det ville være den siste gangen da vi sa farvel. Jeg snakket med ham flere ganger i uken, enten på telefon eller noen ganger av FaceTime. Bare noen få dager før han gikk hjem, fikk jeg snakket med ham og bedt med ham, noe som var en virkelig stor velsignelse.
Han vil bli savnet, av meg selv, Roy og resten av familien vår, både her og i Norge.