Lars Johan Rustad med familie2021-01-27Kreftforeningen
Jeg husker onkel Einar særlig fra familieselskap, for hans dype stemme, brummende latter, historiene andre fortalte om villbassen fra hans unge år (den uredde), sjømannshistoriene (bananlast over bord i Biscayabukta), tatovering (som bare sjømenn hadde når jeg var ung), stor interesse for verdenspolitikk, kunne diktene til Johan Hermann Wessel på rams, og Osloborgeren som blant annet var med å lage skøyteis på Valle Hovin.
Takk for gode minner!