KJÆRE KARI
At du, Kari, skulle bli borte for oss så fort, var det ingen som hadde trodd. Den Kari vi fikk bli kjent med da du kom til oss, var så sterk, arbeidssom og frisk en bauta , -og på mange måter et forbilde for den minste, den mellomste og den største Bukkene Bruse hos oss i direkte og i overført betydning. Det var deg vi skulle besøke og ta en kaffekopp sammen med når du ble eldre, tillate oss å mimre litt om håpløse klær i skiftekassene, uerfarne unge jenter (og noen få gutter) som ikke visste hvordan et kjøkken skulle fungere, men som ble flinke og trygge under din kyndige ledelse. Som kollega, tok du deg av alle, enten det var en assistent på språkpraksisplass, en ungdom på arbeidsutprøving, en verdensmester som måtte realitetsorienteres litt, eller en arbeidskollega som trengte en fortrolig venn. Du var alt sammen på en gang, og vi visste alltid hvor vi hadde deg!
Du var tydelig og klar på hva du mente, og la ingen ting i mellom. Du kunne uttrykke den største misnøye med like stor selvfølgelighet som den største sympati! Det var sjelden du ble helt stille, men det kunne skje det også. Da fikk du det uutgrunnelige blikket Det som kunne bety at noe var for trist, for urimelig, eller for urettferdig her i livet, for de minste hos oss.
Du var helt sjef på alt det praktiske, og klarte i tillegg å veve dette inn i pedagogikken som en stakkars nyutdannet barnehagelærer bare kunne drømme om. Da du satte deg fore at alle barna på skolegruppa skulle lære å hekle, så gjennomførte du det. Det samme når de skulle lære å sy. Hva var problemet -Og så stolte barna ble da de mestret!
Kjære Kari, vi fikk altfor få kaffekopper sammen etter at du ble pensjonist, men du vil for alltid være den som skapte minner for så mange; både de små og de store. Vi vil aldri glemme de sporene du har satt hos oss.
Hvil i fred!
Hilsen alle oss i
Vestby Naturbarnehage på Lesteberg
Vis mer
Vis mindre