Helge Rudolf Korbi

Kjære pappa. Savner deg veldig ️.

Jeg føler med dere i sorgen ️

Takk Helge for alt. Minnes deg i takknemlighet for innsiktsfulle og interessante samtaler, glade lag og din smittende optimisme. Vi vil savne deg dypt.

Takk for alle hyggelige samvær i Vadsølaget gjennom mange år. Hvil i fred.

Nå gjemmer ravnene nebb under ving i sorg. En hederskar er gått bort så alt for brått og for tidlig. Det har vært en berikelse å bowle sammen med deg Helge enten det var på ukas 3-4 treninger, bedriftskampene eller turneringer i inn- og utland. På bedriftsbowlinglaget vårt var du en ryddig og motiverende lagkaptein. Jeg måtte selvsagt bowle turneringa i går med gamlekula di og bruke tohåndsteknikken som du var så «glad i». Vi i Follo pensjonistbowlere vil minnes deg med glede hvil i fred!

Med Helges bortgang har Vadsølaget i Oslo mistet en aktiv og engasjert styreleder gjennom mange år. Vadsøværinger bosatt i Oslo hadde lenge etterlyst et sted hvor man kunne treffes, og 26. oktober 1984 ble Vadsølaget i Oslo stiftet. Helge var med fra starten, og i 1989 overtok han som formann og ledet laget fram til 1997. Selv om han ikke lenger var med i styret, var han likevel aktiv i denne tiden og deltok på Vadsølagets mange arrangementer. Helge tok blant annet på seg ansvaret med å arrangere lagets store 20-års jubileum i 2004 på Grotten, som ble en stor suksess. Etter noen år uten særlig aktivitet, ble det ny giv i laget i 2011. Helge ble valgt til leder av det nye styret, og var igjen samlende for planlegging av lagets nye aktiviteter. Han kjente naturlig nok de fleste, og var alltid åpen for nye ideer for å få flere til å engasjere seg i laget. Helge hadde stor glede av å se og snakke med både nye og gamle medlemmer som etter hvert fant veien til sommerfesten på Engebret eller julelunsjen på Lorry. Han var full av gode historier fra Vadsø og veldig sosial. Men ikke minst var han veldig stolt av Vadsølagets mange godt besøkte arrangement på Litteraturhuset. Vi takker Helge for alt han har bidratt med gjennom mange år i Vadsølaget i Oslo og vil savne han nå når han er borte. Olav, Anne-Grete, Ernst og Ellenor

Helge var en av de første jeg ble kjent med når jeg ankom Vadsø sommeren 1962. Vi var mange ganger på fisketurer, også sammen med våre livsledsagere. Det gode vennskapet ble styrket gjennom idretten, hvor vi spilte fotball på samme lag og konkurrerte sammen eller mot hverandre i idretter som orientering, ski, bowling og skyting. Jobbmessig var vi også sammen, også på reiser/kurs i inn- og utland. Helge var en god motivator som fikk oss andre til å yte vårt beste. Med sine treffende replikker kunne han sette motstanderen sjakkmatt, men oftest resulterte det i en god latter og nedsenkede skuldre. Se på bildet hvor han gir sine gode replikker til motstanderens kaptein under FO-lekene i Kirkenes 1982. Helge var også en glad gutt. Var det kanskje Helge som Vestlandsfanden hadde i tankene da de laget sangen;» For livets glade gutter går solen aldri ned». Helge var seriøs i jobbsammenheng, og med sitt vinnende vesen, lyttet mange til han. Også her, i likhet med idretten, kunne han motivere og gi sine kolleger stå-på initiativ. Han utmerket seg spesielt ifm. utenlandsoperasjonene til Forsvaret ifm. IFOR på Balkan, hvor han fremskutt i operasjonen ga viktige opplysninger om fiendens fremferd. På KU-møtene blant pensjonistene var det alltid godt å sitte hos Helge under måltidet. Da falt replikkene løst og dermed også latteren. Det var trist og uventet at han forlot oss. Vi kolleger i KU og ellers vil savne hans lure smil og gode humør. Lyser fred over Helges minne! Kondolanse til familien.