Magnar Jan Loen

Gratulerer med dagen, pappa! Savner deg!!

Kondolerer masse. Ta vare på hverandre i sorgen <3

Takk for fint venskap gjennom meir enn 60 år. Vi møttest ikkje så ofte etter gymnas- og studietid, men alltid var den gode kontakten der, og praten gjekk livleg om både dei små og store og ting i livet. Kvil i fred kjære ven og framifrå dansepartnar. Vil minnast deg med glede og respekt.. Varme tankar til alle i familien som betydde så mykje for deg.

Liebe Magnar, wir verabschieden uns aus geografischer Ferne, aber fühlen uns ganz nah! Wir werden Dich und Deinen wundervollen Humor vermissen.

Lieber Magnar, in dieserStunde, in der Deine Familie und Deine Freunde von Dir Abschied nehmen müssen, erinnern auch wir uns, wer Du für uns und unsere deutsche Familie gewesen bist: ein treuer, liebenswerter, zuverlässiger, humorvoller Schwager und Onkel.....ein grandioser Redner bei Familienfesten! Du hast uns allen Dein traumhaftes Heimatland nahegebracht und warst der geliebte Ehemann unserer Renate. Unvergessen unsere vielen schönen Begegnungen in Norwegen, Deutschland, Italien und Frankreich! Deine Heide und Horst

Du er alltid med meg, min elskede Magnar.

Lieber Magnar, Du warst uns nicht nur ein lieber Schwager, sondern auch ein guter Freund von dem wir wussten, dass er sich für viele Dinge in unserem Umfeld interessiert hat und auf den wir uns jederzeit verlassen konnten. Wir werden Dich in liebevoller Erinnerung behalten. Susi & Klaus

Kjære Magnar Hjerte AV Gull Jeg Savner deg Som Klem fra Elif Westgaard R

Minneord Magnar Loen Vær kjære venn Magnar døde 25. januar 77 år gammel. Det var med stor sorg vi mottok budskapet om hans bortgang. Selv om hans funksjonsevner den senere tid hadde blitt noe svekket, var det ingen som kunne forestille seg at Magnar ikke skulle være en del av «gjengen», denne positive og omtenksomme personen vi alle hadde gleden av å få være sammen med i over 50 år. Sykdommen utviklet seg imidlertid raskere enn forventet og Magnar døde etter en periode med svært sterke smerter. Magnar vokste opp i Loen i Stryn kommune med sine tre søstre der familien drev det kjente Hotel Alexandra. Mot denne bakgrunn er det lett å forstå hvorfor Magnar ble den personen han ble. Han behandlet alle mennesker slik han ble oppdratt til å behandle hotellgjestene i sin oppvekst sosial, omtenksom, gjestfri, snill og generøs. I studietiden spøkte Magnar av og til med at det å jobbe på hotell ga en god oversikt over alle typer mennesker som besøkte hotellet. Dette ble klart og tydelig bekreftet da han traff sin kjære Renate for første gang. Hun besøkte hotellet med sine foreldre og Magnar lyktes med sin sjarm og «hotellkompetanse» å bli såpass kjent med henne at de ble brevvenner en periode. Så inviterte Magnar Renate til Loen. Etter dette ble det Magnar og Renate for alltid. Vi møtte Magnar som studiekamerat på Norges Handelshøyskole i 1966 hvor kimen til et livslangt vennskap oppstod med studentvenner fra forskjellige deler av landet, med ulik bakgrunn og med ulike interesser og lynne. Vi fant sammen mer eller mindre gjennom rene tilfeldigheter og kjentes kjente. Vi ble liksom en gjeng mot alle odds, men samholdet har bestått, ikke bare i studietiden, men i alle år etterpå. Renate og Magnar flyttet til Vestby og Magnar fikk sin første jobb i et entreprenørselskap der han jobbet i mer enn 20 år før han gikk over til Det norske Samlaget og senere eget konsulentselskap. Han overlot driften av hotellet til deler av den øvrige familien, men var et aktivt styremedlem gjennom alle år. Hotellet var en sentral del av hans liv. Magnars hovedinteresse i livet var imidlertid familien. Med sin elskede Renate fikk de tre barn, Sandra, Kristin og May Britt som i sine ekteskap bidro med ni herlige barnebarn. Kjernen i deres og barnas hverdag og liv, var familiekjærlighet. Her fikk han full respons for sin omtanke og generøsitet mot andre mennesker. Dette kom også så tydelig fram i hans siste fase av livet. Familien var tilstede med sin kjærlighet og omsorg til han trakk sitt siste sukk. Magnars venner fikk også glede av Magnars personlighet. Han var aldri i dårlig humør. Snakket aldri negativt om noen. Han var på mange måter symbolet på harmoni. Studiekameratene fra Bergen etablerte etter hvert sitt eget sosiale samlingspunkt «Faglig Forum». Dette ble med tiden mindre og mindre faglig og mer og mer sosialt. Jobbrelaterte saker ble erstattet med reiser, sosiale sammenkomster, bursdagsfeiringer, vinsmakingsmøter og andre former for vennskapssammenkomster. Det blir vanskelig å tenke seg disse sammenkomster uten Magnar. Vi har mistet en umistelig venn og savnet vil bli dypt. Våre tanker går til Renate og Sandra, Kristin og Mai-Britt med familier. På vegne av Faglig Forum Tore Vingelsgaard Kjell Syversen Sven Arild Andersen Per Henry Christiansen Sven Olav Larsen Knut Hogsnes Kjell Wallenborg

Lieber Magnar, wir sind sehr dankbar, einen so tollen Menschen wie Dich in der Familie zu haben. Wir werden uns immer gerne an Dich und unsere schönen gemeinsamen Momente erinnern. Moritz mit Caro und Anna