Øivind Lorentsen

Verdens beste fetter er borte. Hans varme og omtanke vil bli dypt savnet.

På vegne av det medisinsk-tekniske miljøet i Norge (MTF og IFMBT) vil jeg sende vår kondolanse. Øivind huskes som en drivende kraft i fagmiljøet, med mange jern i ilden. Samtidig tok han seg tid til den enkelte med hjelp og veiledning. Personlig husker jeg Øivind fra tiden på SI på Blindern og besøk på gården i Spydeberg. Vi lyser fred over hans minne.

Jeg føler med dere i sorgen og savnet.

Kjære, gode Øivind, Nå sitter jeg her med en blandet følelse av takknemlighet og sorg. Jeg tenker først og fremst på Hanne og guttene dine, som har mistet mannen og pappan sin. Sorgen er tung, for nå er du borte. Jeg er så uendelig takknemlig for alle de minneverdige øyeblikkene vi delte sammen fra vi møtte deg og Hanne på solfylte Santorini i 1996, til den koselige dagen vi hadde på hytta på Høyaas i fjor sommer. Jeg vil alltid huske din iver og engasjement når du lyttet til hvordan barna og jeg hadde det. Du hadde en varme og godhet som smittet over på alle rundt deg, og du vil bli dypt savnet. Tusen takk for alle gode minner! Varme klemmer, Marte

Jeg vil minnes Øivind for hans unike evne til å kombinere faglighet, vidsyn og målrettethet med omsorg og godhet. Tusen takk for alt du bidro med som vår leder på Si/ SINTEF.

Hvil i fred - blide og positive Øivind - hyttenabo Kråkerøy hilsen Per og Grethe

En hedersmann har gått bort. Varme tanker til dere alle.

Takk for mange gode minner fra tiden ved SI, og for et langt og godt vennskap.

Øivind har vært sjef, kollega, medarbeider og, ikke minst nær venn gjennom mer enn 50 år. Hans tydelig verdibaserte og faglig solide engasjement i fagområdet tekniske tiltak for funksjonshemmede spesielt, og rehabilitering mer generelt, har vært grunnleggende for hele mitt yrkesliv. Øivind kombinerte dypt alvor med humor og skjemt, klare synspunkter og tydelig veiledning med omtanke og varme, fast forankring i kultur og tro med interesse for nye løsninger og muligheter. Gjennom årene med sterkt vekslende vilkår og rammebetingelser for det han brant for, og gjennom de seinere årene med kroppslige plager og sykdom, viste Øivind dybde og kvaliteter som gjorde sterkt inntrykk. Jeg vet ingen som med større rett kan kalles «hel ved» enn han. I dag slåss sorg, savn og takknemlighet om plassen. På sikt skal takknemligheten stå igjen som det overskyggende. Tusen takk, Øivind!