Minnetale 28.05.2020.
Et langt liv er slutt.
Mor er død.
Vi begynner å forstå det.
Men mor var så seig og utholdende at vi begynte å tro hun kunne bli minst 100 år.
Hun ble nesten 96 år. Bursdagen hennes er den 12. juni.
Da mor ble født, i 1924, - var Norge helt annerledes enn i dag.
I 1924 drev polfareren Roald Amundsen og mannskap og seilte gjennom nordvestpassasjen.
Det er veldig lenge siden!
Mor opplevde de harde 30-årene og hun var ungdom under 2.verdenskrig.
I mors levetid utviklet Norge seg fra et fattig land til et rikt land i verden.
Mor var ingen gratis-passasjer på veien mot velstandssamfunnet.
Hun tok tak og bidro i arbeidslivet og i organisasjonsarbeid.
Mor var bøssebærer i tv aksjonen til hun fylte 80 år.
Hun likte å arbeide, likte å få ting gjort.
Mor ga ikke opp, - hun er en av samfunnets mange slitere.
Nå er hun borte, - men mor er fortsatt med oss.
Øystein Sunde synger om tapet av sin far, og vi kjenner oss igjen:
Sitter i melankoli og sanker minner, skjøre minner i fra vi var små.
Mor skapte et åpent hjem. Dør-nøkkelen lå alltid under matta.
Våre venner var bestandig velkommen. Forhåndsavtaler trengtes ikke.
Da mor vokste opp skulle barn synes og ikke høres.
Vi er takknemlig for at mor ga oss 3 livsrom og bevegelsesfrihet.
Vi var nesten overalt, særlig på Kaja-området, på egenhånd eller sammen med venner.
Men vi kom hjem til måltidene. : - )
Mor og far fostret opp 3 dugelige avkom.
Familie-økonomien i 1950- og 60-årene var ikke som nå.
Den gangen hadde nesten alle familier i Norge dårlig råd.
De fleste familier levde av en inntekt, mødrene var ofte hjemmeværende.
På den tiden var det ikke snakk om å kunne kjøpe tjenester til hjemmet.
Mor strikket, stoppet og sydde klær til oss barna. År etter år.
Hun knyttet store gulvtepper og sydde gardiner til alle vinduene i huset.
Mor var Norges-mester i baking, - brød og annen gjærbakst.
Til jul var det minst 7 kakeslag.
En ettermiddag i førjulsstria var alltid forbeholdt oss barna. Vi bakte til hver vår jule-kakeboks.
Mor var en racer til å plukke bær, særlig bringebær, men også tyttebær og molter.
Det var matauk på høyt nivå, boden ble fylt med syltetøy og saft fram til neste sommer.
Trang økonomi skulle ikke berøre matbudsjettet, mente mor.
Også på middagsbordet var det godt med mat.
Mor var veldig god til å lage middagsmat og hun likte det.
Hun likte å samle familien rundt matbordet.
Vi erfarte at hjemmelaget mat er best.
Mors fokus på god mat og gode, varme klær var en av hennes måter å vise omsorg og kjærlighet.
Hun var en handlingens kvinne, en praktiker, - mor var ikke vant med å sette ord på følelser.
Sommerferiene gikk ofte nordover, med bil, - til familiene i Ålesund og Trondheim. Der kunne vi bo «gratis».
Enkelte ganger reiste vi på campingtur i Norge.
Sommerferien med bil og camping rundt omkring i Danmark en sommer på begynnelsen av 1960-tallet, glemmer vi aldri.
Da var det flere dramatiske, morsomme og gøyale hendelser.
Kanskje var akkurat den ferien en av Øien-familiens beste opplevelser.
Mor arbeidet ved Televerket i flere år, men sa opp stillingen da hun giftet seg med far.
Mens vi gikk på skolen startet mor på maskinskriving-kurs. Hun etablerte hjemmekontor og tok skriveoppdrag, særlig for studenter og ansatte ved høyskolen.
Senere konverterte mor til datamaskin og hun holdt det gående til 2000.
Mor og far ønsket at barna deres skulle ta utdanning. De tenkte på vår framtid. Vi lærte at utholdenhet lønner seg. Vi er takknemlig.
Mor var nøye med å lære oss å takke for maten, takke for gaven og takke for oss. Vi er mor takkskyldig.
Takk. Takk for alt, mor.
Så noen ord fra barnebarn og oldebarn.
Du var en viktig del av vårt liv , og barnebarn og oldebarn var en stor glede i ditt liv.
Da du ble mormor, ble det veldig klart at ingen andre var betrodd å passe på dette gullet. Du ble dagmamma og brakte og hentet til og fra barnepark.
Du hadde alltid tid. Også til ei lita jente som rømte hjemmefra. Hun ble omfavnet, selv om du stod der med arbeid til oppover ørene med studentenes hovedoppgaver.
Vi drømte sammen. Vi bakte og ville selge all baksten vår gjennom vinduet på vaskerommet. Vi leverte tippelapper som vi fyllte ut ved hjelp av snurrebass. Og fantaserte om store premier.
Oldemor var en bestemt dame en trassig konkurrent til etterhvert 6 oldebarn.
Hyttetur, ut med båt, bade og ut på fisketur, det ville hun selv, med et snev av lungebetennelse.
Det var ikke noe stas å spise alene. Siv, Emil og Mia hadde lenge en oldemor dag, hvor de kom til Lyngveien og lagde mat og spiste sammen.
Julaften lunsj hos deg, Sjokolade med krem, julebrød med røkt fårelår.
På hytta serverte du ostesmørbrød om kvelden, eller nyfisket makrell som du røkte i en liten abuovn.
Du har skapt tradisjoner.
De vil vi ta med oss videre.
Takk
Personalia Sigfrid Margrete "Mossen" Øien
Mossen ble født 12 juni 1924 i Bergen
Foreldrene var Erling og Lily Engelsen. Hun hadde en 4 år eldre bror Rolf som døde i 2008.
Hun ble døpt Sigfrid Margrete, men foreldrene var ikke enige om dette navnet og hun fikk kallenavnet Mossen som hun beholdt hele livet.
I 1928 flyttet familien til Ålesund hvor hennes far fikk stilling som sjef for Statens trankontroll i Ålesund.
Der bodde de i en bygård i Strandgata hvor også hennes far arbeidet i samme gård.
Hennes mor hadde svak helse og de hadde diverse hushjelper gjennom tidene. Oline var en hun knyttet seg spesielt til, og hun var nok som en reserve-mamma og en som hun senere beholdt kontakten med.
Andre verdenskrig var merkbar i Ålesund. Mens Mossen gikk på middelskolen ble hun evakuert på landet i Ørsta en periode, meget motvillig har hun fortalt. Både foreldre og bror var aktive i motstandskampen på hver sin måte.
Når det kom til utdanning var det Mensendieckskolen (fysioterapi-utdanning) i Oslo hun søkte og kom inn på. Hennes far frarådet dette på det sterkeste og anbefalte en sikker jobb i Televerket. Så da ble det Rikstelefonen i Ålesund og Bergen som ble hennes arbeid inntil hun giftet seg.
I 1950 giftet Mossen seg med Asbjørn Øien som kom fra Trondheim. Han fikk jobb som sivilingeniør ved Norges Landbrukshøgskole og de flyttet til Ås.
Mossen fikk tilbud om jobb i televerket i Ski, men takket nei.
Så kom barna Inger 1951, Bjørn 1954 og Per 1957.
Det ble en travel tid som hjemmeværende husmor. Familien bodde i firemannsbolig på Kaja, hvor det var et eldorado for barn å vokse opp.
Når barna ble større fikk hun også tid til fritidsaktiviteter som turning, tinnkurs og engelskkurs.
I flere ti-år var Mossen engasjert som frivillig i foreningen REDD BARNA på Ås (stiftet 1967). Hun var spesielt aktiv når det gjaldt innsamling av gevinster og premier fra forskjellige firmaer og forretninger i Ås og Oslo-området. Gavene de fikk innsamlet ble brukt til basar og tombola som Mossen og andre stod for. Midlene de fikk inn kunne være store, og pengene kom godt med i REDD BARNA sitt arbeid.
I oktober 1963 flyttet familien på 5 inn i nybygd hus i Lyngveien 1 på Ås. Fantastisk.
Utgiftene økte. Familien trengte mer enn en inntekt. Og Mossen ville jobbe.
Mossen meldte seg på maskinskrivingskurs og ble drivende god. Hun startet for seg selv med hjemmekontor og utførte skriveoppgaver, særlig for studenter og ansatte ved Norges Landbrukshøgskole. Mossen ble ekspert på oppsett av tabeller ved bruk av skrivemaskin, og hun ble etterspurt.
På begynnelsen av 1980-tallet gikk Mossen til innkjøp av datamaskin og mestret også dette verktøyet. Hun hadde sitt siste skriveoppdrag da hun var om lag 80 år, på begynnelsen av 2000-tallet.
På begynnelsen av 1970-tallet fikk mor forskudd på arv fra sin far, som hadde arvet et betydelig beløp etter sin avdøde bror.
Mors drøm kunne virkeliggjøres og hun gikk til innkjøp av hytte i Slevik i Østfold.
Hytta var mors sommerparadis i 45 år.
Mossen ble enke den 29.september 1991. Asbjørn døde om natten av et hjerteinfarkt. Et sjokk.
Det var knapt til å bære. Mossen ville være sterk. Sorgen varte i veldig mange år.
Fra 1975 og framover kom det 4 barnebarn.
Og mange år senere, kom det 6 oldebarn.
Mossen hadde jernhelse, tross ivrig røyking i mer enn 70 år. Hun var nesten aldri syk, likte å arbeide og ville bestemme selv.
Mossen ordnet seg med privat vaskehjelp i 2002. Og de siste årene fikk hun bistand fra hjemmetjenesten i Ås kommune i tillegg til en betydelig hjelp fra familien.
Det var først i januar i år Mossen flyttet inn på Moer sykehjem. Hennes helsetilstand var blitt sterkt redusert og hjelpebehovet var blitt så omfattende at det ble uforsvarlig og utrygt å bo hjemme.
Mossen falt og brakk hoften 11./12.mai. Hun ble operert ved Ahus og kom tilbake til Moer sykehjem. Operasjonen/ påkjenningen var mer enn kroppen hennes kunne klare og hun sovnet inn like over midnatt den 19.mai 2020.
Takk for alle gode minner. Hvil i fred
Takk for godhet og omsorg kjære mor !