Cecilie Ulrichsen

Kjære mamma
Du har alltid vært der, og for meg er vanskelig å tenke noe annet.
Koronaen har tvunget meg til å ta en pause og det har vært godt. Jeg har fått tenkt mye. Jeg er mest fylt av takknemlighet for at akkurat du har vært min mamma. Jeg har fått tenkt masse på hvem du var og hva du har betydd.
Tankene rundt dette ble klarere etter at Johannes, Kari og jeg var hos begravelsesbyrået for å ordne med alt det praktiske.
Da vi kom til utformingen av din dødsannonse fikk vi presentert mange ulike ideer. Veldig godt med alt som er tenkt ut slik at man bare kan finne noe som man synes passer.
Blikket mitt falt på dette minneordet:

Alle disse dagene som kom og gikk ikke visste vel jeg at de var selv livet.

Jeg ble veldig rørt av dette og tenkte at dette må vi bruke. Jeg vet ikke hva Johannes og Kari tenkte akkurat da, men vi ble enige om det. Det var først da jeg kom hjem at jeg begynte å tenke. Var dette deg, mamma?
Da slo det meg at dette var nok mer meg enn deg.
Mamma likte hverdagene og satte stor pris på de små tingene. Hun tok seg god tid selv om mamma også hadde mye å gjøre.
Hun gledet seg over å pynte et hyggelig bord, se våren ta tak etter vinteren, sitte i skyggen på en varm sommerdag under lindetreet i hagen. Hun hørte på nrk P2 og noterte i dagboken sin hvis et program hadde vært spennende eller hun hadde fått anbefalt en diktsamling eller en bok.
Mamma gledet seg over å lage ting til andre. Hun var opptatt av å skape og gleden av et godt stykke arbeid. Hun kom til Koster med selvlagde drager som vi fløy med. Hun malte personlige bursdagskort og brettet lyslykter som kunne følge med presangen. Hun malte akvareller og tegnes små skisser. En gang husker jeg hun holdt på med å lage en papirdukke som lå en papirseng under en papirdyne for dette året fikk alle mammas elever en slik papirdukke da de hadde bursdag.
Og når hun reddet en liten fugl som hadde kræsjet i vinduet på Rokker, så skrev hun om det i sin dagbok på en så poetisk måte at det ble for meg et dikt.

Rokker oktober 2016
En kjøttmeis fløy panisk inn i stuen,
fant ikke veien ut!
Til slutt falt den ned på gulvet og ble liggende
etter et treff mot ruten.
Jeg tok den opp i mine hender.
Hjertet slo så fort, så fort nebbet vidåpent
Jeg holdt den lenge
Satte den på gresset, men den ville ikke fly
Skjønte at det er farlig for en liten fugl på bakken.
Etter hvert frisknet den til og jeg satte den opp i den store granen.
Den begynte å «synge». Etter en tid fløy den.
Så kjære, kjære mamma. Jeg tenker det er godt for deg å få hvile.

Så takk, mamma for alt

Varme tanker til Ane og Johannes med familie️

Til min kjære datter Ane (og selvsagt også til Johannes). Jeg (vi; Linn og Marius) tenker tilbake på Cecilie med dyp respekt. Hun var et usedvanlig varmt menneske med stor integritet i sitt samvær med andre mennesker, og spesielt i forhold til sin egen familie. Jeg tenker spesielt på våre felles barnebarn Marte og Ulrik. Hvilket tilskudd til vår familie forøvrig!!. Takk Cecilie for at jeg tidlig ble så godt kjent med deg. Omstendighetene førte oss ulike veier, men igjen sammen i et større familie-fellesskap. Varme hilsener fra Didrik.

Kjære Johannes og Ane!
Vi tenker på dere og føler med dere i sorgen.

Vi tenker på dere Johannes og Ane Cecilie med familier.