Knut Amundsen

Dette er så trist. Knut hadde fortjent mange gode år. Jeg skal hilse så mye fra Bjørg og Einar. De ville så gjerne komme i begravelsen, men det blir for lang reise for dem. For min egen del har jeg mange gode minner fra Knut fra barndommen. Jeg beundret han veldig. Han var den store, snille fetteren som kunne alt mulig spennende. Han var den eneste jeg så som faktisk fikk fisk når han sto og fisket fra Saltholmen. Han turte svømme lenger enn noen andre. Han snakket i mot mødrene våre når det trengtes. Han hadde det varmeste smilet og de snilleste øynene.

Minnene om han vil alltid være varme og gode.

Sist jeg møtte Knut var på Kalnes sykehus for noen dager siden. Vi snakket om bikkjer og fugl og la planer for videre trening når Knut bare ble litt bedre. Han var dårlig. Men jeg har ikke kjent noen som har svelget så mye fysisk smerte over så lang tid for likevel å kunne fylle livet med kvalitet som ham. Jeg ville så gjerne tro at sola skulle gå opp over jordene i Vestby igjen, og skinne i slagstøvler, blaute bikkjer og blide gubber. Som den har gjort et utall av ganger før. Sånn blir det ikke. Jeg har et vell av gode minner. Verden er så inderlig urettferdig. Jeg lyser fred over Knuts minne.

Du vill bli savnet.

Tinka.

Lea Emilie, Elias, Milion

En siste hilsen.
Fra Lillian Davidsen
Richard Davidsen
Simen Davidsen