Käthe Elise Grønvold

Nå er du borte, mamma.

Jeg innser at jeg alltid tok deg for gitt. Gjennom venner og bekjentes livshistorier står det klart for meg hvilken unik og trygg oppvekst du ga oss. Det manglet aldri noe, -som vi merket. Du var der hele tiden. Sørget for oppfølging og støtte, og godtok våre valg og aktiviteter.

Jeg innså altfor sent at du ikke bare hadde vært min mamma, men at du bar med deg ditt livs erfaringer og historier, slik jeg gjør nå. Du var et liv, men ga mesteparten av det til oss, -til det siste.

Mamma, nå sitter du ikke lenger på pinnestolen ved bordet og løser dine kryssord, mens du stilltiende lytter til våre vidløftige analyser og diskusjoner. Jeg tror du likte at vi bare var der, så fikk det heller være med våre utlegninger. For du kunne avbryte og lede samtalene over på våre liv og gjøremål.

Takk for livet

Jeg kan huske det så godt, de gode minnene fra de mange sommerene dere var på Nesje. Yatchy terningene fikk kjørt seg mellom deg og bestemor. Din gode og lune humor som smittet over. Du hadde ett skråblikk på livet som gjorde at det som var alvorlig ble til en latterstund. Du kunne fortelle meg i en voksen alder fra gamle dager som ikke min bestemor rakk å fortelle meg. Tusen takk. Hvil i fred kjære du. Mine tanker går til familien